Helseinstitusjoner i Banda Aceh!

Nå har vi dratt til Banda Aceh. Her har vi vært å besøkt hovedsykehuset som har 1000 sengeplasser.  Sykehuset hadde høy standard og var moderne. Vi fikk se flere av avdelingene på sykehuset. Blant annet dialyseavdelingen, akutten, barneavdelingen og MR avdelingen. 
Her er en modell av sykehuset. De grå byggene med grått tak er ikke bygget enda. 
Bildet kan inneholde: 13 personer, inkludert Maren Marie Heramb, Tuva Hauklien og Eli Husa Stormoen, personer smiler, folk som sitter og innendørs

På sykehuset delte de inn i ulike klasser. De ulike klassene gikk ut i fra hvor mye penger man har/tjener, siden man betaler ulike skatteavgifter og har ulike forsikringer. De ulike klassene hadde veldig forskjellig standard. Dette var veldig ulikt fra hvordan vi har det i Norge. De hadde til og med en egen VIP-avdeling. I VIP-avdelingen så rommene ut som små leiligheter, med sofa, bad og en egen kjøkkenkrok. Disse rommene ble brukt av de mest velstående og blant annet de som styrer i provinsen. Disse rommene kostet 2 millioner rupi per natt, noe som tilsvarer ca 1200 norske kroner. 


Vi fikk observere en operasjon av en arm.

Her er MR-rommet. Denne maskinen var veldig moderne.


Vi var også innom et mentalsykehus. Dette er det eneste mentalsykehuset i Aceh provinsen. Her var det kun 300 plasser, noe som er veldig lite sammenliknet med Norge, med tanke på at Aceh provinsen har rundt fem millioner innbyggere. Den diagnosen som var vanligst var paranoid schizofreni, noe som mange av pasientene hadde fått i etterkant av traumet de ble utsatt for under tsunamien i 2004. Det var også mange som hadde fått psykiske lidelser etter bruk av narkotika.


De var veldig hyggelige ansatte her. Vi fikk en liten lunsj og fikk stille spørsmål om mentalsykehuset før vi fikk en omvisning. 

Her er vi på den ene avdelingen på mentalsykehuset. Det var delt inn i egne avdelinger for kvinner og menn, og de var fire pasienter på hvert rom. 

Vi har også vært innom sykepleierskolen i Banda Aceh. Denne var veldig ulik fra den i Sabang. Her hadde de bachelor og masterutdanninger, mens på Sabang hadde de Diploma. Det var ca. 100 som ble uteksaminert hvert år.  De hadde også flere ulike øvingsavdelinger. Blant annet egne avdelinger for akuttsykepleie og pediatri. 

Den største forskjellen på studieløpet på skolen sammenliknet med Norge, var at de kun hadde teori i starten av utdannelsen og etter tre år hadde de praksis på sykehuset. Ellers hadde de samme typen eksamener som det vi har i Norge.

Vi er utrolig takknemlige for å ha fått sett de ulike helseinstitusjonene i Banda Aceh. Det har vært lærerikt å få se hvordan de arbeider med helse et annet sted enn i Norge og hvordan sykepleierutdanningen er her. 





Kommentarer